Avfall Deponier

Deponier

Det meste av lav aktivt radioaktivt avfall (LLW) sendes vanligvis til landbasert deponering umiddelbart etter at det er gått gjennom emballasjen for langsiktig håndtering. Dette betyr at for de fleste (~90 % av volum) av alle avfalls typene som produseres av kjernefysiske teknologier i dag, er at det finnes en tilfredsstillende deponering metode som blir implementert over hele verden.

For brukt brensel som defineres som høynivå radioaktivt avfall (HLW), er det første trinnet i lagringen for å tillate et forfall (dekay) av radioaktivitet og spillvarme, som gjør den videre håndteringen mye tryggere. Lagring av brukt brensel kan være i bassenger eller tørre fat, enten på plasser hvor reaktoren er plassert eller på et sentralt deponi. Mange alternativer for lagring har blitt undersøkt hvor man søker å gi offentlig akseptable, trygge og miljøvennlige løsninger for den endelige håndteringen av radioaktivt avfall. Den mest foretrukne løsningen er dyp geologisk deponering. Fokus er på hvordan og hvor slike anlegg skal bygges.

Merk:

Under kan man finne reportasjer fra en tid hvor utviklingen og kunnskapen ikke hadde hadde kommet så langt som i dag, og resulterte i usikre deponier og rutiner. I dag er løsningene helt anderledes enn på 70 og 80 tallet. Vi har kommet langt på området og man skal se med nye øyne på problemet. Dermed ikke sagt at man skal se bort fra de alvorlige virkningene avfallet kan ha. Tvert imot. Atomavfall må behandles med den største omhu for å beskytte miljøet fra radioaktivitet. Det er den farligste forurensingen som finnes.