Innledning
Radioaktiv stråling er noe vi alle har hørt om, men ikke alle helt vet hva er. Ordet stråling er et felles begrep som omfatter mange typer stråling. Alle har vi vel hatt kontakt med en radio, walkie-talkie eller en mobil telefon. Alle disse virker via ‘radio’ bølger. ‘Radio’ bølger er stråling i et bestemt spekter dvs. frekvens område. Og her ligger den forskjellen på strålings typer vi bør forstå for å få et grep på hva ‘radioaktiv’ stråling er for noe.
Elektromagnetisk stråling
Elektromagnetisk stråling omgir oss hvert sekund av livet vårt. Denne strålingen kalles ‘bølger’ og omfatter synlig lys, radiobølger som bærer informasjon brukt i mobil telefoner, radioapparater,medisin oa. Alle har vel hatt et røntgen bilde tatt på sykehuset eller tannlegen. Den strålingen som vi rimelig lett kan gjenskape kommer fra den elektromagnetiske og ‘den svake’ kjernekraften.
Gammastrålingen kommer fra den ‘sterke kjernekraften’, er den mest energirike elektromagnetiske strålingen som finnes, og den strålingen som har den største ioniserende effekten på levende vev.
Ioniserende stråling
Området med høye frekvenser i det elektromagnetiske spekteret, hvis nedre grense ligger innenfor det ultrafiolette lys området + den nuklide strålingen, utgjør ioniserende stråling . Elektromagnetisk stråling i dette frekvensområdet har kapasitet til å forårsake endringer i strukturen til atomer eller molekyler ved ionisering . I dette tilfellet refererer ionisering til elektromagnetisk stråling evne til å fjerne ett eller flere elektroner fra atomene eller molekylene. Etter ionisering blir atomet et positivt ladet ion. Den absolutt farligste strålingen kommer fra nøytron og alpha partikler. Innhalering av støv med alpha emittere er dødelig.
Ikke-ioniserende stråling
Klyngen av lave frekvenser i det elektromagnetiske spekteret hvis øvre grense ligger innenfor det ultrafiolette lys området er definert som ikke-ioniserende stråling. Det skal bemerkes at synlig lys faller innenfor denne delen. Ikke-ioniserende stråling er ikke i stand til å forårsake strukturelle endringer i atomer eller molekyler ved ionisering. Omvendt, selv om ikke-ioniserende stråling ikke har evnen til å ionisere atomer eller molekyler, kan den påvirke den elektroniske oppførselen til materie gjennom dens elektromagnetiske felt (f.eks. ved å påvirke polariseringen av atomer eller molekyler).
Ionisering
Ionisering refererer til evnen til energi, slik som i elektromagnetisk stråling, til å fjerne negativt ladede elektroner fra atomer eller molekyler. Hvert grunnleggende fysiske element (atom) er preget av en ioniseringsenergi terskel . Energi sterkere enn denne terskelen kan forårsake ionisering av atomer, mens svakere energi ikke vil gjøre det . Ulike materialer har forskjellige terskler for ioniseringsenergi. Dermed kan et spesifikt energinivå av elektromagnetisk stråling være utilstrekkelig til å forårsake ionisering i ett materiale, men kan være tilstrekkelig i et annet.
Radioaktiv Stråling
I begrepet ‘Radioaktiv stråling‘ inkluderes den delen av det elktomagnetiske spekteret som vi ser på som farlig, og er den strålingen som kommer fra den delen med høyest frekvens. Gamma strålingen er den som vi er mest bekymret for. Røntgenstrålingen er heller ikke bra, men vi tåler den i større ‘doser’ enn vi gjør for røntgenstråling samt ultrafiolett stråling (som gjør oss solbrente) osv mot det lavere frekvensområdet i spekteret.
Inkludert i begrepet ‘radioaktiv stråling’ er tre andre typer stråling vi kaller ‘Alpha‘, ‘Beta‘ og ‘nøytron’ stråling. Disse kommer ikke fra den elektromagnetiske kraften, men er elementær partikler (tenk på dem som små klinkekuler) som støtes ut fra atomene i det elementet de tilhører, som har sitt opphav i kjernekreftene.
Sammendrag
Radioaktiv stråling er ioniserende og består av 2 (elektomagnetisk, nuklide) klasser med i alt 5 typer. To typer fra det elektromagnetiske spektrum, samt 3 typer av partikkel stråling fra den nuklide kraften.
- Røntgen stråling.
- Gamma stråling.
- Alfa stråling
- Beta stråling
- Nøytron stråling
Her under kan dere få en fysiker Fra Fermilab sin forklaring.