Kjernefysisk ordliste
Følgende er en liste over begreper som vanligvis brukes i litteraturen om kjernekraft. Ordlisten bruker engelske referanse ord med tilsvarende Norske ord i parentes hvis det er uklart om det engelske ordet er forstått.
Index
A B C DE F G HI L M NO P R ST U V WY Z
A
Actinide(aktinid): Et grunnstoff med atomnummer fra 89 (aktinium) til 103. Brukes vanligvis på de over uran – 93 opp (også kalt transuraner). Aktinider er radioaktive og har vanligvis lang halveringstid. De er derfor betydelige i avfall som oppstår fra kjernefysisk fisjon, f.eks. brukt drivstoff. De er fisjonbare i en hurtig reaktor. Mindre aktinider er americium, curium og neptunium.
Activation product(Aktiveringsprodukt): En radioaktiv isotop av et grunnstoff (f.eks. i stålet i en reaktorkjerne) som er blitt til ved nøytron-bombardement.
Aktivitet(decay): Antall desintegrasjoner (per tidsenhet inne i en radioaktiv kilde. Uttrykt i becquerel.
ALARA: å lavt som rimelig oppnåelig, økonomiske og sosiale faktorer tas i betraktning. Dette er optimaliseringsprinsippet for strålevern.
Alfa-partikkel: En positivt ladet partikkel som sendes ut fra kjernen til et atom under radioaktivt forfall. Alfa-partikler er helium-kjerner, med 2 protoner og 2 nøytroner.
Atom: En materiepartikkel som ikke kan brytes opp på kjemisk måte. Atomer har en kjerne som består av positivt ladede protoner og uladede nøytroner med nesten samme masse. De positive ladningene på protonene balanseres av en rekke negativt ladede elektroner i bevegelse rundt kjernen.
B
Background radiation(bakgrunnsstråling): Den naturlig forekommende ioniserende strålingen som hver person utsettes for, som kommer fra jordskorpen (inkludert radon) og fra kosmisk stråling.
Barn: se Tverrsnitt.
Base load(Grunnlast): Den delen av elektrisitetsbehovet som er kontinuerlig, og ikke varierer over en 24-timers periode. Omtrent tilsvarende minimum daglig belastning.
Becquerel: SI-enheten for iboende radioaktivitet i et materiale. En(1) Bq indikerer en desintegrasjon(decay) per sekund og er dermed aktiviteten til en mengde radioaktivt materiale som i gjennomsnitt har ett henfall per sekund. (I praksis er GBq eller TBq de vanlige enhetene).
Beta particle: En partikkel som sendes ut fra et atom under radioaktivt forfall. Beta-partikler er vanligvis elektroner (med negativ ladning), men kan være positroner.
Biologisk skjold: En masse absorberende materiale (f.eks. tykke betongvegger) plassert rundt en reaktor eller radioaktivt materiale for å redusere strålingen (spesielt henholdsvis nøytroner og gammastråler) til et nivå som er trygt for mennesker.
Boiling water reactor (BWR): En vanlig type lettvannsreaktor (LWR), hvor vann får koke i kjernen og dermed genererer damp direkte i reaktorbeholderen. (jf. PWR)
Breed(reprodusere): Prosessen som danner spaltbare kjerner, vanligvis som et resultat av nøytronfangst, muligens etterfulgt av radioaktivt forfall. Et uttrykk mye brukt for å beskrive hvor mye fertilt materiale som reaktoren omdanner til fissilt brennstoff.
Breeder reaktor: se Fast Breeder Reaktor and Fast Neutron Reaktor.
Burn: Prosessen med å gjennomgå fisjon (analogt med å brenne et fossilt brensel) eller på annen måte bli denaturert i reaktorkjernen.
Burnable absorber, burnable poison (Brennbar absorber, brennbar gift): En nøytronabsorber inkludert i drivstoffet som gradvis forsvinner og kompenserer for tapet av reaktivitet når drivstoffet forbrukes. Gadolinium er ofte brukt, og erbium kan også brukes. Må ikke forveksles med materiale brukt i kontroll staver.
Burnup: Mål for termisk energi frigjort av kjernebrensel i forhold til massen, typisk Gigawatt-dager per tonn drivstoff (GWd/t).
C
Calandria: ((i en PHWR-reaktor) et sylindrisk reaktorkar som inneholder tungtvannsmoderatoren. Den er penetrert fra ende til annen av hundrevis av calandria-rør som rommer trykkrørene som inneholder drivstoffet og kjølevæsken.
CANDU: CANadisk deuteriumuranreaktor, moderert og avkjølt med tungtvann (bortsett fra ACR-designet, som kjøles med lett vann). Dette er de vanligste PHWRene (jf. Tungtvann reaktor).
Centrifuge: En sylinder som spinner i høy hastighet for å fysisk separere gasskomponenter med litt forskjellig masse, f.eks. uranheksafluorid med U-235 og U-238 atomer.
Chain reaction(Kjedereaksjon): En reaksjon som stimulerer sin egen repetisjon, spesielt der nøytronene som stammer fra kjernefysisk fisjon forårsaker en pågående serie av fisjonsreaksjoner.
Cladding(kledning): Det tynne metallrøret som danner den ytre kappen til en kjernebrenselstav. Den forhindrer korrosjon av drivstoffet fra kjølevæsken og frigjøring av fisjonsprodukter inn i kjølevæsken. Aluminium, rustfritt stål og zirkoniumlegeringer er vanlige kledningsmaterialer.
Concentrate(Konsentrat): Se Uranium oxide konsentrat (U3O8).
Control rods(Kontrollstaver): Innretninger for å absorbere nøytroner slik at kjedereaksjonen i en reaktorkjerne kan bremses eller stoppes ved å sette dem inn lenger, eller akselereres ved å trekke dem tilbake.
Conversion(Konvertering): Kjemisk prosess som gjør U3O8 til UF6 forberedende til en anrikning.
Conversion ratio(Konverteringsforhold): (i en atomreaktor) Forholdet mellom nye spaltbare kjerner og spaltede kjerner. I en normal reaktor er dette rundt 0,6, ved høy nøytronenergi i en rask reaktor kan det overstige 1,0, på grunn av flere nøytroner per fisjon, noe som gjør den til en netto ‘breeder’ reaktor. (Over ca. 0,1 MeV, dvs. raskt nøytronspektrum, øker antallet nøytroner som frigjøres per fisjon fra rundt 2,5, og ved 10 MeV når det ca. 4.)
Coolant(kjølemedium): Den vanligste betydningen brukes om væsken eller gassen som brukes til å overføre varme fra reaktorkjernen til dampgeneratorene eller direkte til turbinene.
Core(kjerne): Den sentrale delen av en atomreaktor som inneholder brenselelementene og eventuell moderator.
Critical mass: Den minste massen av spaltbart materiale som vil støtter en selvtopprettholdende kjedereaksjon under spesifiserte forhold.
Criticality: Forutsetning for å kunne opprettholde en kjernefysisk kjedereaksjon.
Cross-section: se Neutron cross-section.
D
Decay(kjernefysisk nedbrytning): Desintegrasjon av atomkjerner som resulterer i utslipp av alfa- eller beta-partikler (vanligvis med gammastråling). Også den eksponentielle reduksjonen i radioaktivitet til et materiale når kjernefysiske desintegrasjoner finner sted og mer stabile kjerner dannes.
Decommissioning(nedstengning): Permanent fjerning av et anlegg (f.eks. reaktor) fra drift, også de påfølgende handlingene med sikker lagring, demontering og tilgjengeliggjøring av stedet for ubegrenset bruk.
Deconversion: Den kjemiske prosessen med å gjøre UF6 om til uranoksid. Typisk utarmet UF6 kan behandles for langtidslagring i en mer stabil kjemisk form. HF er et biprodukt.
Delayed neutrons: Nøytroner frigjort av fisjonsprodukter opptil flere sekunder etter fisjon. Disse muliggjør kontroll av fisjon i en atomreaktor.
Depleted uranium(Utarmet uran): Uran som har mindre enn de naturlige 0,7 % U-235. Som et biprodukt av anrikning i drivstoffsyklusen har den generelt 0,25-0,30 % U-235, resten er U-238. Kan blandes med høyt anriket uran (f.eks. fra våpen) for å lage reaktordrivstoff.
Deuterium: «Tungt hydrogen», en stabil isotop som har ett proton og ett nøytron i kjernen. Det forekommer i naturen som 1 atom til 6500 atomer av normalt hydrogen, (hydrogenatomer inneholder ett proton og ingen nøytroner).
Disintegration(decay, kjernefysisk nedbrytning): Naturlig endring i kjernen til en radioaktiv isotop ettersom partikler sendes ut (vanligvis med gammastråler), noe som gjør det til et annet element.
Dose: Energien som absorberes av vev fra ioniserende stråling. Én grå er én joule per kg, men dette er justert for effekten av ulike typer stråling, og dermed er sieverten doseekvivalenten som brukes til å sette eksponeringsstandarder.
E
Electron volt: 1.6 x 10-19 joule, mengden kinetisk energi som oppnås av et enkelt elektron når det akselererer gjennom en elektrostatisk potensialforskjell på én volt.
Element(Grunnstoff): Et kjemisk stoff som ikke kan deles inn i enklere stoffer med kjemiske midler; atom art (isotop) med samme antall protoner (som atomnummeret til elementet).
Enriched uranium(Anriket uran): Uran hvor andelen U-235 (til U-238) er økt til over de naturlige 0,7 %. Uran av reaktorkvalitet er vanligvis anriket til omtrent 3,5 % U-235, uran av våpenkvalitet er mer enn 90 % U-235.
Enrichment(Anrikning): Fysisk prosess for å øke andelen U-235 til U-238. Se også SWU.
EPC contract: Ingeniør-, anskaffelses- og byggekontrakt, for eksempel for en ny reaktor.
F
Fast breeder reactor (FBR): En rask nøytronreaktor (f.ex.) konfigurert til å produsere mer spaltbart materiale enn det forbruker, ved å bruke fruktbart materiale som utarmet uran i et teppe rundt kjernen.
Fast neutron: Nøytron som frigjøres under fisjon, beveger seg med svært høy hastighet (20 000 km/s) og har høy energi (c 2 MeV).
Fast neutron reactor (FNR): En reaktor uten moderator og som derfor bruker raske nøytroner. Det brenner normalt plutonium mens det produserer spaltbare isotoper i fruktbart materiale som utarmet uran (eller thorium).
Fertile(fertilt, fruktbar): I stand til å bli spaltbar, ved å fange nøytroner, muligens etterfulgt av radioaktivt forfall; f.eks. U-238 -> Pu-240, Th -> U-233.
Fissile(Spaltbar): I stand til å fange et sakte (termisk) nøytron og gjennomgå kjernefysisk fisjon, f.eks. U-235, U-233, Pu-239 og andre transuranics.
Fission: Spaltning av en tung kjerne i to, ledsaget av frigjøring av en relativt stor mengde energi og vanligvis ett eller flere nøytroner. Det kan være spontant, men skyldes vanligvis at en kjerne absorberer et nøytron og dermed blir ustabil.
Fissionable: I stand til å gjennomgå fisjon: Hvis spaltbar, av langsomme nøytroner; ellers av raske nøytroner.
Fission products(Fisjonsprodukter): ‘Datter’-kjerner som enten er et resultat av fisjon av tunge grunnstoffer som uran, eller radioaktivt forfall av disse primærdøtrene. Vanligvis høyradioaktiv.
Fuel assembly: Strukturert samling av brenselstaver, eller -elementer. Brukes som enhet for brensel i en reaktor.
Fuel fabrication: Fremstilling av reaktorbrenselelementer, vanligvis fra sintrede UO2 pellets som settes inn i zircalloy-rør, som består av brenselstaver eller -elementer.
G
Gamma rays: Høyenergi elektromagnetisk stråling fra atomkjernen, praktisk talt identisk med røntgenstråler.
Genetic mutation: Plutselig endring i kromosom DNA til et enkelt gen. Det kan gi arvelige endringer i etterkommere. Mutasjon i noen organismer kan gjøres hyppigere ved bestråling (selv om dette aldri har blitt påvist hos mennesker).
Giga: Én milliard enheter (f.eks. én gigawatt er 109 watts, eller en(1) million kW).
Graphite: Krystallinsk karbon brukt i svært ren form som moderator, hovedsakelig i gasskjølte reaktorer, men også i sovjetdesignede RBMK-reaktorer.
Gray (Gy): SI-enheten for absorbert stråledose, én joule per kilogram vev.
Greenhouse gases: Gasser i jordens atmosfære som absorberer langbølget varmestråling fra jordoverflaten og utstråler den på nytt, og dermed varmer jorden opp. Karbondioksid, metan og vanndamp er de viktigste.
H
Half-life: Tiden som kreves for at halvparten av atomene i en bestemt radioaktiv isotop skal forfalle og bli en isotop av et annet grunnstoff.
Heavy water: Vann som inneholder en forhøyet konsentrasjon av molekyler med deuterium («tungt hydrogen») atomer.
Heavy water reactor (HWR): En reaktor som bruker tungtvann som moderator, f.eks. Kanadisk CANDU (q.v.) som er en trykksatt HWR (PHWR).
High-level wastes (HLW): Ekstremt radioaktive fisjonsprodukter og transuraniske elementer (vanligvis annet enn plutonium) i brukt kjernebrensel. De kan separeres ved å re-prosessere det brukte brenselet, eller det brukte brenselet som inneholder disse isotopene kan betraktes som høyaktivt avfall. HLW krever både skjerming og kjøling.
High-enriched uranium (HEU): Uran anriket til 20 % U-235 eller mer. (Det som brukes i våpen er omtrent 90 % U-235.)
I
In situ leaching (ISL): Utvinning ved kjemisk oppløsning av mineraler fra porøse malmlegemer uten fysisk utgraving. Også kjent som in situ recovery (ISR) eller løsningsutvinning.
Intermediate-level waste (ILW): Radioaktivt avfall som krever skjerming for å beskytte mennesker i nærheten, men ikke kjøling.
Ion: Et atom eller molekyl som er elektrisk ladet på grunn av tap eller økning av elektroner.
Ionising radiation: Stråling (inkludert alfapartikler) som er i stand til å bryte kjemiske bindinger, og dermed forårsake ionisering av stoffet det passerer gjennom og skade på levende vev.
Irradiate: Utsette materialet for ioniserende stråling. Bestrålt reaktorbrensel og komponenter har vært utsatt for nøytronbestråling og blir derfor selv radioaktive.
Isotope: En atomform av et grunnstoff som har et bestemt antall nøytroner. Ulike isotoper av et grunnstoff har samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner og derav forskjellige atommasser, f.eks. U-235, U-238. Noen isotoper er ustabile og forfaller for å danne isotoper av andre grunnstoffer.
L
Laser enrichment: Urananrikning ved bruk av avstemte laserstråler for å forårsake fotodissosiasjon av UF6 til fast UF5+ slik at den ioniserte UF5 (med U-235) kan separeres.
Light water: Vanlig vann (H2O) til forskjell fra tungtvann.
Light water reactor (LWR): En vanlig atomreaktor avkjølt og vanligvis moderert av vanlig vann. Det er en generisk betegnelse inkludert BWR- og PWR-typer.
Low-enriched uranium (LEU): Uran anriket til mindre enn 20 % U-235. (Det i kraftreaktorer er vanligvis 3,5 – 5,0 % U-235.)
Low-level wastes: Mildt radioaktivt materiale som vanligvis deponeres ved forbrenning og nedgraving.
Low-level waste (LLW): Radioaktivt avfall som kan håndteres trygt uten skjerming.
M
Megawatt (MW): En kraftenhet, en million eller 106 watt. MWe refererer til elektrisk effekt fra en generator, MWt til termisk effekt fra en reaktor eller varmekilde (f.eks. brutto varmeeffekten til en reaktor selv, typisk rundt tre ganger MWe-tallet).
Metal fuels: Brensel som bruker naturlig uranmetall, som brukt i en gasskjølt reaktor.
Micro: En(1) milliondel av en enhet (f.eks. er mikrosievert er 10-6 Sv).
Milling: Prosess der mineraler utvinnes fra malm, vanligvis på gruvestedet, for å produsere et mineralkonsentrat for salg.
Mixed oxide fuel (MOX): Reaktorbrensel som består av både uran- og plutoniumoksider, vanligvis ca. 5 % Pu, som er den viktigste spaltbare komponenten.
Moderator: Et materiale som lett eller tungt vann eller grafitt som brukes i en reaktor for å bremse raske nøytroner ved kollisjon med lettere kjerner for å fremskynde ytterligere fisjon.
N
Natural uranium: Uran med en isotopsammensetning som finnes i naturen, som inneholder 99,3 % U-238, 0,7 % U-235 og et spor av U-234. Det kan brukes som brensel i tungtvannsmodererte eller grafittmodererte reaktorer.
Neutron: En uladet elementær partikkel som finnes i kjernen til hvert atom bortsett fra hydrogen. Solitære mobile nøytroner som beveger seg med forskjellige hastigheter stammer fra fisjonsreaksjoner. Langsomme (termiske) nøytroner kan i sin tur lett forårsake fisjon i kjerner av «fissile» isotoper, f.eks. U-235, Pu-239, U-233; og raske nøytroner kan forårsake fisjon i kjerner av «fruktbare» isotoper som U-238, Pu-239. Noen ganger fanger atomkjerner rett og slett nøytroner.
Neutron cross-section: En indikasjon på sannsynligheten for en interaksjon mellom en partikkel og en målkjerne, uttrykt i ‘barnes’ (1 barn = 10-24 cm2).
Nuclear reactor: En enhet der en kjernefysisk fisjonskjedereaksjon skjer under kontrollerte forhold slik at varmeutbyttet kan utnyttes eller nøytronstrålene utnyttes. Alle kommersielle reaktorer er termiske reaktorer, som bruker en moderator for å bremse nøytronene.
Nuclide: element av et stoff som består av atomer med identiske kjerner, derfor med samme atomnummer og samme massetall (lik to summen av antall protoner og nøytroner).
O
Oxide fuels: Anriket eller naturlig uran i form av oksidet UO2, brukt i mange typer reaktorer.
Operation and Maintenance (O&M) costs: Driftskostnadene ved å drive et kjernekraftverk eksklusive drivstoff og eventuelle kapitalkostnader.
P
Plutonium: Et transuranisk grunnstoff, dannet i en atomreaktor ved nøytronfangst. Den har flere isotoper, hvorav noen er spaltbare og noen av dem gjennomgår spontan fisjon og frigjør nøytroner. Plutonium av våpenkvalitet produseres i spesielle reaktorer for å gi >90 % Pu-239, plutonium av reaktorkvalitet inneholder ca. 30 % ikke-spaltbare isotoper. Omtrent en tredjedel av energien i en lettvannsreaktor kommer fra spaltningen av Pu-239, og dette er den viktigste isotopen av verdi utvunnet fra reprosessering av brukt brensel.
Pressurised water reactor (PWR): Den vanligste typen lettvannsreaktor (LWR), den bruker vann med svært høyt trykk i en primærkrets og det dannes damp i en sekundærkrets.
R
Radiation: Emisjon og forplantning av energi ved hjelp av elektromagnetiske bølger eller partikler. (jf. Ioniserende stråling)
Radioactivity: Det spontane forfallet av en ustabil atomkjerne, som gir opphav til stråling.
Radionuclide: En radioaktiv isotop av et grunnstoff.
Radiotoxicity: Den negative helseeffekten av et radionuklid på grunn av dets radioaktivitet.
Radium: Et radioaktivt nedbrytningsprodukt av uran som ofte finnes i uranmalm. Den har flere radioaktive isotoper. Radium-226 henfaller til radon-222.
Radon (Rn): En tung radioaktiv gass avgitt av bergarter som inneholder radium (eller thorium). Rn-222 er hovedisotopen, fra forfall av radium-226.
Radon daughters: Kortlivede nedbrytningsprodukter av radon-222 (Po-218, Pb-214, Bi-214, Po-214).
Reactor pressure vessel: Hovedstålbeholderen til en atomreaktor som inneholder reaktordrivstoffet, moderatoren og kjølevæsken under trykk.
Repository: Et permanent deponi for radioaktivt avfall.
Reprocessing: Kjemisk behandling av brukt reaktorbrensel for å skille uran og plutonium og muligens transuraniske elementer fra den lille mengden fisjonsprodukter, og etterlater en mye redusert mengde høyaktivt avfall. (jfr. Avfall).
S
SCRAM: er en nødstenging av en atomreaktor som utføres ved å umiddelbart avslutte fisjonsreaksjonen . Det er også navnet som er gitt til den manuelt opererte drepebryteren som starter nedstengingen. I kommersiell reaktordrift blir denne typen avstengning ofte referert til som et «scram» ved kokende vannreaktorer (BWR), en «reaktortur » ved trykkvannsreaktorer og EPIS ved en CANDU-reaktor . I mange tilfeller er en scram en del av den rutinemessige avstengningsprosedyren, som tjener til å teste nødavstengningssystemet.
Separative Work Unit (SWU): Dette er en kompleks enhet som er en funksjon av mengden uran som behandles og i hvilken grad det er anriket, dvs. graden av økning i konsentrasjonen av U-235 isotopen i forhold til resten. Enheten er strengt tatt: Kilogram Separative Work Unit, og den måler mengden separativt arbeid (indikerende energi brukt til anrikning) når før- og produktmengder uttrykkes i kilo.
e.g., for å produsere ett kilo uran anriket til 3,5 % U-235 kreves det 4,3 SWU hvis anlegget drives med en haleanalyse på 0,30 %, eller 4,8 SWU hvis haleanalysen er 0,25 % (derved krever det bare 7,08 kg i stedet for 7,08 kg av naturlig Uran).
Omtrent 100-120 000 SWU er nødvendig for å berike den årlige drivstoffbelastningen for en typisk 1000 MWe lettvannsreaktor. Anrikningskostnader er relatert til elektrisk energi som brukes. Gassdiffusjonsprosessen forbruker rundt 2400 kWh per SWU, mens gasssentrifugeanlegg bare krever rundt 60 kWh/SWU.
Sievert (Sv): Enhet som indikerer den biologiske skaden forårsaket av stråledose målt i grått (q.v.). En grå av beta- eller gammastråling absorbert har 1 Sv biologisk effekt; 1 Gy alfastråling har 20 Sv effekt og 1 Gy nøytroner har 10 Sv effekt. (jfr. Dose).
Spallation: Slitasje og fjerning av fragmenter av et mål som blir bombardert av protoner i en akselerator. Fragmentene kan vøre protoner, nøytroner eller andre lette partikler.
Spent fuel: Brukte brenselelementer fjernet fra en reaktor etter flere års bruk og behandlet som avfall. Ofte er det en annen betegnelse for brukt drivstoff.
Stable nuclid: Ute av stand til spontant radioaktivt forfall.
Steam generator: Del av en trykkvannsreaktor (PWR), en varmeveksler der svært varmt vann under høyt trykk lager damp i en sekundærkrets for å drive en turbin.
T
Tailings: Grunnstein som er igjen etter at bestemte malmmineraler (f.eks. uranoksider) er utvunnet.
Tails: Utarmet uran (jf. Enriched uranium), med ca 0.2 til 0.3% U-235.
Temperature coefficient of reactivity: Endringen i reaktivitet på grunn av endret temperatur i drivstoffet. En negativ temperaturkoeffisient betyr at reaktiviteten reduseres når temperaturen stiger, for å redusere fisjonshastigheten og dermed redusere temperaturen – en naturlig negativ tilbakemelding. Raske reaktorer har en sterk negativ temperaturkoeffisient som er grunnlaget for automatisk effektregulering og jevn lastfølging.
Tera: En million millioner enheter (e.g. en TWh er 1012 watt-timer eller en milliard kWh).
Thermal reactor: En reaktor der fisjonskjedereaksjonen opprettholdes hovedsakelig av langsomme nøytroner, og derfor krever en moderator (til forskjell fra en Fast Neutron Reaktor).
Transmutation: Endring av atomer av ett grunnstoff til atomer til et annet ved nøytron-bombardement, forårsaker nøytronfangst/eller fisjon. I en vanlig reaktor er nøytronfangst hovedbegivenheten, i en rask reaktor er fisjon mer vanlig og derfor er det best for å håndtere aktinider. Fisjonsprodukttransmutasjon skjer ved nøytronfangst.
Transuranic element: Et veldig tungt element dannet kunstig ved nøytronfangst og muligens påfølgende beta-forfall. Har et høyere atomnummer enn uran (92). Alle er radioaktive. Neptunium, plutonium, americium og curium er de mest kjente.
U
Uranium (U): Et mildt radioaktivt grunnstoff med to isotoper som er spaltbare (U-235 og U-233) og to som er fruktbare (U-238 og U-234). Uran er det grunnleggende drivstoffet til kjernekraft.
Uranium hexafluoride (UF6): En forbindelse av uran som er en gass med en egnet form for anrikning av uran.
Uranium oxide concentrate (U3O8): Blandingen av uranoksider produsert etter maling av uranmalm fra en gruve. Noen ganger løst kalt gulkake(yellowcake). Den er kakifarget og er vanligvis representert med den empiriske formelen U3O8. Uran selges normalt i denne formen.
Used fuel: Brenseldeler fjernet fra en reaktor etter flere års bruk.
V
Vitrification(forglasning): Inkorporering av høynivå avfall i borosilikatglass, for å utgjøre omtrent 14 % av det i masse. Den er designet for å immobilisere radionuklider i en uløselig matrise klar for deponering.
Void coefficient of reactivity: Endringen i reaktivitet på grunn av koking av kjølevæske eller moderator i selve kjernen. En negativ tomromskoeffisient betyr at reaktiviteten reduseres, og kjedereaksjonens blankhet påvirkes for å redusere fisjonshastigheten og dermed redusere temperaturen – en naturlig negativ ‘feedback loop’.
W
Høynivå-avfall (HLW) er høyradioaktivt materiale som oppstår fra kjernefysisk fisjon. Det kan være det som blir til overs fra reprosessering av brukt brensel, selv om noen land anser brukt brensel i seg selv som HLW. Det krever svært forsiktig håndtering, lagring og avhending.
Mellomnivåavfall (ILW) består av en rekke materialer fra reprosessering og dekommisjonering. Det er tilstrekkelig radioaktivt til å kreve skjerming og deponeres i konstruerte anlegg under jorden.
Lavaktivt avfall (LLW) er mildt radioaktivt materiale som vanligvis deponeres ved forbrenning og nedgraving.
Y
Yellowcake: Ammoniumdiuranat, den nest siste uranforbindelsen i U3O8 produksjon, men den formen gruveproduktet ble solgt i frem til ca 1970. Se også Uran oxide konsentrate.
Z
Zircaloy: Zirkoniumlegering brukt i rør som inneholder uranoksid uranbrenselet i en brenselstav (del av en reaktorbrenselenhet).