Mellom 1949 og 1989 var Semipalatinsk-test anlegget et av de viktigste stedene for sovjetiske over- og underjordiske kjernefysiske tester. Den første sovjetiske atomvåpen testen, kodenavnet Pervaya molniya eller First Lighting, fant sted i Semipalatinsk 29. august 1949. Totalt ble det utført 456 atomprøver, inkludert 340 underjordiske og 116 atmosfæriske tester, ved Semipalatinsk Test-anlegget.
Det var 4 store testområder på stedet, sammen med 2 forskningsreaktorer, støttet med personell fra den da lukkede byen Kurchatov. 116 atmosfæriske atomvåpenprøver fant sted ved anlegget, enten detonert på tårn eller sluppet fra fly. Etter at avtale om begrenset test forbud trådte i kraft i 1963 gjennomførte Sovjetunionen 340 underjordiske atomprøver i huler eller borehull på alle de fire stedene. Semipalatinsk var også stedet for 9 av Sovjetunionens fredelige atomeksplosjoner. Dette programmet hadde til hensikt å bruke kjernefysiske ladninger for å lage kunstige innsjøer, hjelpe til i gruvedrift og andre store infrastrukturprosjekter.
Den siste kjernefysiske testen utført på Semipalatinsk-test anlegget fant sted i Balapan i november 1989. Etter Sovjetunionens sammenbrudd arvet det nylig uavhengige Kasakhstan stedet. Russiske forskere og sikkerhetspersonell dro raskt uten å etterlate informasjon til de kasakhiske myndighetene om plasseringen av mange av tunnelene eller borehullene. Semipalatinsk test området ble offisielt stengt av Kasakhstans president Nazarbayev 29. august 1991. Semipalatinsk Test anlegget er nå under jurisdiksjonen til National Nuclear Center of the Republic of Kasakhstan, som er involvert i sivile aktiviteter og konvertering av området til sivilt bruk.

Test området i Semipalatinsk, Kazakstan
Her kan du lese mer om Semipalatinsk (Engelsk)

